I helgen har jeg hatt to søskenfotograferinger,
som jeg er rimelig fornøyd med :)
Men det skal sies at å fotografere små veldig
aktive barn ikke er bare, bare bestandig.
Men jeg mener at sjarmen i barnebilder er å fange de
morsome og søte øyeblikkene som barna skaper helt naturlig.
Jeg syns ikke oppstillte bilder med falske påtvugne smil er noe særlig.
Det er viktigere å fange uttrykkene til de man fotograferer,
og få fotografiet til å fortelle om hvordan den personen er.
Og det er nettopp det jeg liker med barnefotografering;
de naturlige og sjarmerende øyeblikkene barna skaper helt av seg selv.
Når man fotograferer barn er det viktig å ha god tid,
ta pauser innimellom og skape en god stemning.
Det er også viktig å "bli kjent" med barnet og skape tillit til det,
slik at fotograferingen blir morsom og at de kan føle seg trygg.
Ellers så holder jeg på å lære meg alt om pixler,
størrelser på bilder og alt det dær.
Er så utrolig mye man skal kunne at det går i surr til tider.
Men det kommer vel etterhvert.
Jeg lærer bedre ved å fotografer, prøve og feile.
Og ikke minst se på bilder, lese teori og spørre Gunn.
Får håpe hun holder ut med meg ;)
Men nå skal jeg avslutte for kvelden,
hodet er ganske sliten etter å ha sittet fremfor pcèn hele dagen.
Men slik er jo jobben til en fotograf ;)
Ha en fin kveld videre :)
